Det er ingen motsetning mellom å koble seg på andre og å ta vare på seg selv. Men det er et stort lerret å bleke. Hvor hører vi egentlig til? Hvem hører vi sammen med, og hvordan gjør vi samhandlingen med andre ålreit og meningsfull? Gruppeterapi kan være en hjelp for å finne mer ut av dette.

Gruppeterapi er vitenskapelig dokumentert som like effektivt som individualterapi, og er spesielt egnet for arbeid med relasjoner. Siden det å være i ei gruppe er en del av behandlingen, tvinges vi ut av isolasjon, og en lite autentisk måte å være med andre på. Gruppeterapi har i tillegg kortere ventetid i det offentlige og er snillere mot lommeboka, noe som gjør at flere kan gå lenger i behandling, som igjen er hensiktsmessig for varig endring. Før man starter i en gruppe har man flere forsamtaler med terapeuten der man sammen finner ut om gruppa passer for deg der man er nå.

Det er naturlig å ha motforestillinger mot å dele det som er sårt og skamfullt i en ring med fremmede mennesker, men i ei gruppe jobber vi aktivt med trygghet og tilhørighet: man vil møte en terapeut man er trygg på, alle har taushetsplikt, og møter andre som har vært like nervøse for dette som deg selv. Uavhengig av om en finner veien til en samtalegruppe eller ei, så finnes det prinsipper vi alle kan ta med oss for å få det bedre.

• Spør, del og gi respons. Terapigrupper reduserer skam ved at man raskt finner ut at andre strever med mye av det samme. Slik er det ellers også. Bak fasadene og overflatepraten finnes det alltid hele mennesker med bagasje og sinnsrikdom. En kombinasjon av å dele det såre og nære med å lytte empatisk har verdi for begge parter, og det å bety noe for andre vil øke selvfølelsen. Dette kan gjøre det enklere å være åpen for at andre ser sider ved din væremåte som faktisk gjør deg litt vanskelig å være sammen med. Dette er krevende å snakke om, også i terapi, men i ettertid kan en ærlig, men ydmyk og velment tilbakemelding bli sann hjelp.

• I terapirommet forsøker vi å forholde oss undrende til egne tanker og følelser, de er ikke nødvendigvis sanne. Et tilsvarende eksempel fra livet ellers oppstår når vi tenker at stemningen på jobb eller turlaget hadde vært så mye bedre om bare ikke «Jone» var med. Da kan grunnen være at man ubevisst tildeler noe som en ikke liker ved seg selv over på «Jone», såkalt projisering. Klarer vi å møte syndebukker, som ofte blir de som skiller seg ut, med undring og empati blir det lettere å like både andre og seg selv bedre.

• «Therapy-speak» (Terapisnakk) er å bruke psykologiserende språk i dagligtale, og frontes av influensere som har interesse av å fortsette å fornye sin merkevare, og et bilde av mental helse som et selvsentrert utviklingsprosjekt som må vernes mot ytre krefter. I terapirommet blir denne måten å prate på betegnet som forsvar mot nærhet og følelser, i likhet med å intellektualisere eller unngå at en samtale går i retning av noe betent eller sårbart. Terapeuten bruker og oppfordrer til å prate rett frem med enkelt språk, og vil hjelpe gruppa med å gå inn i det vanskelige, sammen.

• Samhold og vi-følelse med verdsetting av forskjellighet og takhøyde for uenighet, er nok det viktigste kjennetegnet på en god gruppe, enten det er i terapisammenheng eller ellers i livet. Tilhørighet til en god gruppe og viktige hendelser som oppstår i den, kan virke helende på gamle sår og gi økt tillit til at andre liker deg og at verden vil deg vel. Vi kan bidra til gruppesamhold ved å prioritere våre fellesskap, vise at vi setter pris på dem og er nysgjerrig på de andre. Ta også initiativ, vær autentisk og ærlig samt interessert og åpen for andres synspunkter, men uten å bli selvutslettende. Forpliktelse som ikke forsvinner når det oppstår vanskeligheter kan gjøre bånd sterkere. Viker vi unna vil vi isteden gå glipp av lærdom og tilhørighet. Vi skal ikke godta alt, men ingen er tjent med «ghosting».

Fra ungdom til gammel, forbigående livskrise eller alvorlig psykisk lidelse, hvis vi eller noen som står oss nær har behov for profesjonell mental helsehjelp, vil jeg anbefale å oppsøke gruppeterapi framfor individualterapi. Behandlingsgrupper kommer i ulike former, med ulikt fokus og metoder, og det finnes en egnet gruppe for de aller fleste. Å gå i gruppe kan være engasjerende og berikende, men også krevende, og det står respekt av å ha fullført en gruppebehandling. Dette er ett av flere mulige tiltak som kan øke livskvaliteten og hjelpe oss med å fungere bedre.